Språkdebatt og
språkplanlegging i Noreg og Norden på 1800-talet
1. Kva
mål er Grunnlova skriven på, og kvifor vart skriftspråket ei viktig kampsak på
1800-talet?
- Den Norske grunnloven ble
skrevet på Dansk som på denne tiden var skriftspråket til landet.
Skriftspråket ble en viktig kampsak på 1800.tallet siden det var en
kulturell markør som forente landet. Derfor ble det viktig å få til dette
riktig.
2. Språket
vart eit viktig element i nasjonsbygginga i Noreg, Finland og på Færøyane på
1800-talet. Peik på likskapar og skilnader i språkutviklinga i desse områda og
forklar kvifor språkspørsmålet ikkje blei noen stor sak i Sverige og Danmark.
- Disse nasjonene(Norge,
Finland, og Færøyene) hadde et annet skriftspråk en deres skrift språk. De
brukte skriftspråket til det landet de var i Union med altså var Svensk
offisiell skrift språk i Finland og Dansk skriftspråk i Norge og Færøyene.
Så når selvstendigheten kom ble naturligvis språkdebatten en stor sak om
kulturell markør på tvers av landet. Slik oppstod Nynorsk og Finsk som
disse to landene tok i bruk som skriftspråk.
3. Gjør
greie for språksynet til diktaren Henrik Wergeland (1808–1845) og historikaren
Peter Andreas Munch (1810–1863) som representerte kvar sin leir i
språkdebatten. Kven av dei meiner du hadde størst føresetnader for å få
gjennomslag for synet sitt? Kvifor?
- Disse to personene motstridte
hverandre veldig når det gjaldt språkdebatten. Henrik Wergeland tok i bruk
Norske ord i en allerede dansk skrivemåte, det ble en type
Norsk-Danskskriftspråk. Peter Andreas Much mente derimot at man skulle
vende tilbake til et Norrønt (rent) skriftspråk. Dette var mange uenige om
siden de ikke trodde det ville fylle alle krav et skriftspråk burde ha og
Dansk var allerede skriftspråket så det ville være bedre med et fornorsket
versjon av dette.
4. Mange
meiner at språket i Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar er det som har hatt
mest å seie for utviklinga av norske bokmålet. Kvifor?
- De reiste jo rundt om i
landet og skrev en mer muntlig Norsk, som fikk stor oppslutning. Dette var
jo noe hele landet hadde tilfelles, dermed ble det et foretrukket
skrivemåte også.
5. Finn
ut kva som er spesielt norsk eller munnleg seiemåte i dei orda og uttrykka som
er kursiverte i følgjande eventyrtekst, og finn talemålsfjerne uttrykksmåtar i
rammeforteljinga:
”Søvnen vilde nu
gjøre sin Ret gjældende, og Samtalen begyndte at gaa i Staa. Men i den Tilstand
vi vare, tørre paa den ene Side som vendte mod Ilden, og vaade paa den anden,
holdt jeg det for mindre raadeligt at overgive seg til en Slummer, hvoraf man ufeilbarlig
skulde vaagne med hakkende Tænder og stive Lemmer.
Jeg skjænkede derfor
mine Fæller en Dram, tente min Pibe og opfordrede dem til at holde sig vaagne
ved at fortælle noget.
Elias fortalte mange
Historier, om hvorledes Nissen hadde huseret i Sandungen i gamle Dage, og
paastod at det endnu var Blodflækker i Stalden der, efter at den en natt havde
slaaet i hjel den hvide Hesten til Paal Sandungen; om hvorledes de stod i
Vinduerne og saa, at han skrabede Saltet paa Hellen fra de andre Hestene til
Kjæle-dyret sit, om gamle Jo Hakkloen, som havde Tjenestejente sammen med
Huldren; om Lukas Finne, som havde boet i Fortjærnbraaten og kunde saa meget at
han frelste Jorden sin for alle Slags Udyr, saa aldrig noget Kreatur blev
slaaet eller revet for ham, - og meget mere, som havde tildraget sig i
Nordmarken i gamle Dage.”
P. Chr. Asbjørnsen:
En Nat i Nordmarken (1842)
6. Teikn
eit portrett av Knud Knudsen og gjer greie for språksynet hans. Kva diktarar
støtta og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel.
- Knut Knudsen var Norsklærer
og språkforsker. Han var en husmannsønn fra Tvedestrand og er kjent for å
være Bokmålens far. Siden han fornorsket det danske skriftspråket som
senere har blitt til Bokmål.
7. Teikn
eit portrett av Ivar Aasen og gjer greie for språksynet hans. Kva diktarar
støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempel.
- Ivar Aasen var også en
bondemannssønn fra sunnmøre, likt som Knud knudsen fra landet. Men han
hadde andre formål med Skriftspråket og ville heller skape et helt nytt
'norsk' samlet av mange dialekter på bygda på vestlandet. Munch var en person som støttet Aasen.
8. Forklar
Knudsen sitt slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.
- Det er slik som det er sagt
at Knudsen ville gå mer langsomt fram og ha en gradvis overgang til bokmål
i motsettning til Asen som ville ha en mer radikal endring.
9. Gjør
greie for rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Kva var bakgrunnen, kven
deltok og kva blei resultatet?
- Skandinavisme var noe som
oppstod rundt denne perioden og omfattetønsket om et sterkere bånd mellom
disse landene og et nærmere skriftspråk. Bl.a. ble aa byttet mot å. Ibsen
og Knudsen var de norske representantene på dette møtet.
10. I
1878 vart det vedteke at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle
meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Kva var grunnane til det?
- Det var fordi de tenkte at
det ville være enklere for elevene å bruke deres egen talemål i læringen.
De tenkte da at skolen ville bli mer Norsk
