Språkdebatten

Språkdebatt og språkplanlegging i Noreg og Norden på 1800-talet

1.        Kva mål er Grunnlova skriven på, og kvifor vart skriftspråket ei viktig kampsak på 1800-talet?

• Den Norske grunnloven ble skrevet på Dansk som på denne tiden var skriftspråket til landet. Skriftspråket ble en viktig kampsak på 1800.tallet siden det var en kulturell markør som forente landet. Derfor ble det viktig å få til dette riktig.

2.        Språket vart eit viktig element i nasjonsbygginga i Noreg, Finland og på Færøyane på 1800-talet. Peik på likskapar og skilnader i språkutviklinga i desse områda og forklar kvifor språkspørsmålet ikkje blei noen stor sak i Sverige og Danmark.

• Disse nasjonene(Norge, Finland, og Færøyene) hadde et annet skriftspråk en deres skrift språk. De brukte skriftspråket til det landet de var i Union med altså var Svensk offisiell skrift språk i Finland og Dansk skriftspråk i Norge og Færøyene. Så når selvstendigheten kom ble naturligvis språkdebatten en stor sak om kulturell markør på tvers av landet. Slik oppstod Nynorsk og Finsk som disse to landene tok i bruk som skriftspråk.

3.        Gjør greie for språksynet til diktaren Henrik Wergeland (1808–1845) og historikaren Peter Andreas Munch (1810–1863) som representerte kvar sin leir i språkdebatten. Kven av dei meiner du hadde størst føresetnader for å få gjennomslag for synet sitt? Kvifor?

• Disse to personene motstridte hverandre veldig når det gjaldt språkdebatten. Henrik Wergeland tok i bruk Norske ord i en allerede dansk skrivemåte, det ble en type Norsk-Danskskriftspråk. Peter Andreas Much mente derimot at man skulle vende tilbake til et Norrønt (rent) skriftspråk. Dette var mange uenige om siden de ikke trodde det ville fylle alle krav et skriftspråk burde ha og Dansk var allerede skriftspråket så det ville være bedre med et fornorsket versjon av dette.

4.        Mange meiner at språket i Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar er det som har hatt mest å seie for utviklinga av norske bokmålet. Kvifor?

• De reiste jo rundt om i landet og skrev en mer muntlig Norsk, som fikk stor oppslutning. Dette var jo noe hele landet hadde tilfelles, dermed ble det et foretrukket skrivemåte også.

5.        Finn ut kva som er spesielt norsk eller munnleg seiemåte i dei orda og uttrykka som er kursiverte i følgjande eventyrtekst, og finn talemålsfjerne uttrykksmåtar i rammeforteljinga:

”Søvnen vilde nu gjøre sin Ret gjældende, og Samtalen begyndte at gaa i Staa. Men i den Tilstand vi vare, tørre paa den ene Side som vendte mod Ilden, og vaade paa den anden, holdt jeg det for mindre raadeligt at overgive seg til en Slummer, hvoraf man ufeilbarlig skulde vaagne med hakkende Tænder og stive Lemmer.

Jeg skjænkede derfor mine Fæller en Dram, tente min Pibe og opfordrede dem til at holde sig vaagne ved at fortælle noget.

Elias fortalte mange Historier, om hvorledes Nissen hadde huseret i Sandungen i gamle Dage, og paastod at det endnu var Blodflækker i Stalden der, efter at den en natt havde slaaet i hjel den hvide Hesten til Paal Sandungen; om hvorledes de stod i Vinduerne og saa, at han skrabede Saltet paa Hellen fra de andre Hestene til Kjæle-dyret sit, om gamle Jo Hakkloen, som havde Tjenestejente sammen med Huldren; om Lukas Finne, som havde boet i Fortjærnbraaten og kunde saa meget at han frelste Jorden sin for alle Slags Udyr, saa aldrig noget Kreatur blev slaaet eller revet for ham, - og meget mere, som havde tildraget sig i Nordmarken i gamle Dage.”

P. Chr. Asbjørnsen: En Nat i Nordmarken (1842)

6.        Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjer greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel.

• Knut Knudsen var Norsklærer og språkforsker. Han var en husmannsønn fra Tvedestrand og er kjent for å være Bokmålens far. Siden han fornorsket det danske skriftspråket som senere har blitt til Bokmål.

7.        Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjer greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempel.

• Ivar Aasen var også en bondemannssønn fra sunnmøre, likt som Knud knudsen fra landet. Men han hadde andre formål med Skriftspråket og ville heller skape et helt nytt 'norsk' samlet av mange dialekter på bygda på vestlandet.  Munch var en person som støttet Aasen.

8.        Forklar Knudsen sitt slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.

• Det er slik som det er sagt at Knudsen ville gå mer langsomt fram og ha en gradvis overgang til bokmål i motsettning til Asen som ville ha en mer radikal endring.

9.        Gjør greie for rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Kva var bakgrunnen, kven deltok og kva blei resultatet?

• Skandinavisme var noe som oppstod rundt denne perioden og omfattetønsket om et sterkere bånd mellom disse landene og et nærmere skriftspråk. Bl.a. ble aa byttet mot å. Ibsen og Knudsen var de norske representantene på dette møtet.

10.        I 1878 vart det vedteke at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Kva var grunnane til det?

• Det var fordi de tenkte at det ville være enklere for elevene å bruke deres egen talemål i læringen. De tenkte da at skolen ville bli mer Norsk